Death Carrier - Cosmic Pessimism EP (Utgitt 21. Mars)

Death Carrier er et enmanns-band fra Tyskland bestående av Eugen Kohl (gitar, trommer, bass). Bandet ble framkalt av Lucifer selv i 2017. Her tas det utgangspunkt i en nihilistisk sammensveising av Drone og Doom Metal. Ellers er Black Metal-elementene som var tilstedeværende på forrige skive byttet ut med elementer fra Post-Metal. Dette er hans tredje utgivelse på under tre måneder, så det er tydelig at mannen har vært produktiv. Mens hans forrige plate "The Drone Sessions" (som jeg også anmeldte) var en renspikket hyllest til Sunn O))), så står denne EP’en i større grad på egne ben. Selv om det selvfølgelig er begrenset hvor mye variasjon og originalitet man kan melke ut av Drone-staken. Denne miniskiven er i likhet med sin forgjenger fullstendig vokalløs, men her har Eugen tilført trommer og samples. Dette skaper etter mitt syn en rikere lytteropplevelse. Riffingen er i tillegg mer i "bevegelse" og mer leken. Jeg kan nok konkludere tidlig med at dette er et løft fra forrige gang. 

Platen åpner seigt, melankolsk og håpløst med låten "Life Trap". Trommene ligger høyt i miksen, noe jeg generelt sett er fan av. Lyden av pessimistiske samples slår inn tidlig (jeg gjetter på at disse er fra filmer). Riffingen beveger seg saktere enn en stein skilpadde. Det er som om tiden står stille. Jeg føler at jeg daler ned mot djevelens omfavnelse. Beroligende. Affæren er nærmest erotisk. Ja, det er kanskje en livsfelle, men nytelse kommer sjeldent uten risiko. 

"Rotting Masses" kan passende nok beskrives som en masse av musikalsk forråtnelse. Den begynner ufyselig skittent og dronete, før trommene inntrer med militant styrke. Det virker som om det går et halvt minutt mellom hvert trommeslag. Tempoet øker noe etterhvert. Man kan også høre en interessant lydeffekt i bakgrunnen. Det får meg til å tenke på en UFO med onde hensikter. Ikke verst. 

Denne lydbaserte hengemyren avrundes med det musikalske  slagvåpenet "Abyss Into Void". Sporet kan egentlig klassifiseres som Sludge Metal møter Post-Metal. Det kan minne en tanke om bandet Neurosis. Den innehar noe av det industrielle/mekaniske, men samtidig organiske drivet jeg forbinder med dem. Mot slutten blir det hele mer atmosfærisk, før lytteren får servert en mørk og psykedelisk lydeffekt-fest. Fint punktum. 

De negative aspektene  ved forrige utgivelse er også tilstede her (mangel på særpreg), men i merkbar mindre grad. 

La dommedag ringes inn! 
 
8/10

Artist: Death Carrier
Plateselskap: Selvutgitt
Lengde: 23:13
Spor:
1. Life Trap (08:13)
2. Rotting Masses (08:48)
3. Abyss Into Void (06:12)

https://deathcarrier.bandcamp.com/