Mayhem - Daemon (Utgitt 25. Oktober)

Mayhem er et anerkjent og pionerende norsk Black Metal-band som ble stiftet 1987. Bandet er kanskje mest kjent for sine kontroverser, selv om de musikalsk sett er på topp hva BM angår (kjenner du ikke til deres historie, så er det synd for deg). Bandet består i dag av Jørn "Necrobutcher" Stubberud (bass), Jan Axel "Hellhammer" Blomberg (trommer), Attila Csihar (vokal), Morten Bergeton "Teloch" Iversen (gitar) og Charles "Ghul" Hedger (gitar). Dette er deres sjette fullengder.

Skiven åpner med den mystiske "The Dying False King". Dette er erketypisk Mayhem, og etter mitt syn platens beste. Låten er på nivå med alt på deres feteste plate "De Mysteriis Dom Sathanas", fra 1994. Det som virkelig gjør dette til en høydare er bassleveringen til Necrobutcher. Han tilfører så mye atmosfære, mystikk og eventyrlig følelse at det rett og slett beveger sjelen. Resten av gjengen leverer selvsagt fra øverste hylle, men det endrer ikke på faktumet at det er Necro som utmerker seg her.

"Agenda Ignis" sparkes momentant i gang med latterlig rask og galopperende tromming undertegnet Hellhammer. Ghul og Teloch holder riffingen på godkjent nivå. De er kanskje unge og nye i Mayhem-gamet, men de gjør det minst like bra som sine forgjengere. Litt utover blir det noe roligere, mer atmosfærisk/melankolsk og eksperimentelt. Det funker. Attila grynter på sin sedvanlige og særegne måte, men innimellom bryter han ut i en pompøs og litt opera-aktig vokal, noe jeg ikke har hørt fra han tidligere. Jeg liker det bedre enn jeg skulle tro. Denne oppskriften følger Attila gjennom hele skiven, på upåklagelig vis.

"Bad Blood" driver videre mot en mer aggressiv og "rett i trynet"-levering. De gir full gass hele veien til sathanas rike. Det brutale får mer plass, selv om det selvfølgelig oser atmosfære her også. Hva ville vel Mayhem vært uten tykk atmosfære?

"Malum" viser innledningsvis en mer behersket og bakoverlent stil. Det er nesten litt Doom over det. Attila låter identisk som på "Mysteriis". Det øker bare mistanken min om at mannen er en vampyr fra Romania. Han eldes tydeligvis ikke. Det varer ikke lenge før tempoet øker og riffingen setter inn. Riffingen ligner på den som ble servert på "Chainsaw Gutsfuck" fra debut EP’en Deathcrush. Tilfeldig? Hvem vet? Det låter uansett faenivoldsk bra.

"Falsified and Hated" starter hakket mer teknisk, leken og variert. Det er også en konstant, men liten økning i tempo. Det liker jeg. Ca midt i låten introduseres det lydeffekter/melodieffekter som gir en veldig sterk følelse av Ambient. Min første tanke er at det ville sklidd rett inn i en Burzum-plate.

"Aeon Daemonium" får frem en mer kald, ond og melankolsk stemning. Jeg mener ikke melankolsk på en vakker måte, men på en angstfylt og svært deprimerende måte. Det er som om låtens eneste funksjon er å ødelegge menneskesinnet. Det er positivt.

"Worthless Abominations Destroyed" er skivens mest intense låt, spesielt med tanke på trommer. Hellhammer trommer umenneskelig fort hele låten gjennom. Det er intet annet enn imponerende. Gitarer og bass følger tilfredsstillende etter. Det er også imponerende hvordan de klarer å holde på så mye stemning når lytteren såvidt henger med tempomessig.

Om jeg var deg, så ville jeg vært lei av å lese min subjektive analyse nå. Det er på tide at du sjekker ut denne sataniske forpliktelsen øyeblikkelig. Resten av låtene ønsker jeg å overlate til deg, men jeg kan forsikre deg om at de holder en daemonisk høy standard.

Dette er utvilsomt deres beste album siden genistreken fra 1994. Etter 1994 har de gitt ut mye ujevnt, forskjellig, eksperimentelt og avant-garde. Noen ganger har de truffet, men stort sett ikke. Noe av det eksperimentelle preget er fortsatt intakt her, men det er mer nedtonet og raffinert. Når det kommer til lydbildet og stemning ligger det hele nærmest "Mysteriis". Man kan si at de bygger videre og holder på det gamle, samtidig som de tilfører noe av det de har leflet med på nyere plater. Resultatet fungerer som en musikalsk bro mellom gamle og nye elementer.

Den eneste grunnen til at jeg ikke gir full pot er fordi dette ikke er "DMDS"

9/10

Artist: Mayhem

Plateselskap: Century Media
Lengde: 59:43
Spor:
1. The Dying False King (03:46)
2. Agenda Ignis (04:34)
3. Bad Blood (04:58)  
4. Malum (05:05)
5. Falsified and Hated (05:48
6. Aeon Daemonium (06:03)
7. Worthless Abominations Destroyed (03:48)
8. Daemon Spawn (06:03
9. Of Worms and Ruins (03:48)
10. Invoke the Oath (05:33)
11. Everlasting Dying Flame (Bonus track) (05:52)
12. Black Glass Communion (Bonus track) (04:25)

https://www.thetruemayhem.com/