Summit - The End (Utgitt 15. Mars)

Summit er et Epic Doom Metal-band fra barteby som består av Henrik M. Arnesen (gitar og vokal), Magnus Olden (gitar), Åge Breivik (trommer), Torleif Landstad (bass) og Vegard Hermstad (gitar, men slik jeg forstår det har han tatt seg en pause fra bandet).

"The End" begynner med god gammeldags Doom i velkjent Candlemass-stil, men det er ikke dermed sagt at Summit ikke står på egne ben. Riffingen er seig, tung, nydelig, melankolsk og akkurat passe pompøs. Lydproduksjonen løfter det også opp noen hakk. Musikksnobber henger seg fort opp i lydbildet, men det er ikke noe negativt å henge seg opp i her med mindre man leter krakilsk eller er en pikk. Vokalmessig gjennomføres det overraskende bra. Jeg er lei av Doom-band med kjipe vokalister. Det er mange band innen sjangeren som får til det instrumentelle veldig bra, men som gjør seg selv uspiselige med dårlige vokalistvalg. Da er det godt vi har band som Summit. Skal man dra videre paralleller til Candlemass er vokalen nærmere Leif Edling enn Messiah Marconi, noe som passer mine ører perfekt. Låten er nærmest en oppvisning i musikalsk atmosfære. Jeg føler at jeg er en demonisk krigshisser som sitter på en trone av hodeskaller, mens jeg arrogant skuer utover mitt herredømme bygget på blod og lidelse. Låten gir meg en følelse av makt og total overlegenhet. Ja, dette funker.

"Catharsis" er tåredryppende i sin fremtoning og fremstår mye mer melodiøs eller harmonisk. Jeg hadde kalt det Post-Doom om det var en offisiell sjanger. Låten rører meg faktisk emosjonelt, på genuint vis. Det gir meg lyst til å felle en gledeståre med melankolsk bismak. Det er spesielt vokalen som bergtar meg her. Vokalmessig og instrumentalt skiller den seg noe ut fra forrige låt. Riffingen er like tung og seig, men den har en litt annen energi. Det er noe ydmykt eller ærbødig over harmoniene her. Jeg får ikke noen mektig eller overlegen følelse på denne låten. Denne låten gir meg en følelse av indre fred, og det er jo akkurat det som er målet med katarsis. Jeg digger begge låtene, men denne utmerker seg etter mitt syn. Det er denne som treffer meg hardest.

Det er ingenting originalt eller nyskapende her. De gjenskaper kun magien fra gamle helter, og det holder lenge for meg. Om man har sansen for tradisjonell Doom, så er det mer enn nok å sette hoggtennene i. Rent instrumentalt kan det tidvis bli noe småkjedelig, men det er ikke så fremtredende at jeg legger vekt på det

9/10

Artist: Summit
Plateselskap: Selvutgitt
Lengde: 29:13
Spor:
1. The End (14:09)
2. Catharsis (15:14)

https://summitdoom.bandcamp.com/