Temple of the Fuzz Witch - Temple of the Fuzz Witch (Utgitt 4. Mars)

Temple of the Fuzz Witch er en trio fra Detroit, Michigan. De vandrer på et mørkt sted i lydterrenget mellom Doom, Stoner og Sludge. Medlemmene består av Noah Bruner (vokal/gitar), Scott Thayer (bass) og Cooper Arent (trommer). Dette er deres debut. 

Dette styggvakre skuet åpner skittent, seigt og infernalsk med låten "Bathsheba". Litt utover låten blir man møtt med skrikende og skrålende gitarsoloer etterfulgt av et mer harmonisk parti. Si hallo til Stoner og 60-tallet. Ellers er det svært vanskelig å ikke dra paralleller til Electric Wizard og Black Sabbath. Både med tanke på riffing og vokal. Det finnes ingenting originalt å spore her, men det er ikke dermed sagt at låten ikke får det til å vibrere i lillemannen. Om du er en Sabbath-junkie som meg, så er det helt klart mye å hengi seg til her.

"Death Hails" beskriver egentlig låtens innhold veldig godt. Dette må kunne sies å være en musikalsk og misantropisk hyllest til døden. Den er vokalløs, har høy dommedags og drone-faktor, og det går så tregt/tungt at det nærmest fremstår parodisk. Produksjonen er fyldig og fin, det er en deilig lydmasse som møter lytteren her. Denne låten ville vært perfekt å lytte til i det man senker et lik ned i en umarkert grav. Alle kjenner vel til den frustrerende følelsen som kommer når alt er tilrettelagt for en god gravlegging, men du mangler lydsporet? Nei? Eh, ikke jeg heller...

"The Glowing of Satan" følger i grunn mye av den samme oppskriften fra første låt, men det er likevel noe vesentlig som skiller seg ut. Vokalen er her utrolig drømmende, hypnotisk, suggerende og harmonisk. Den minner om noe fra en Shoegaze-låt. Sabbath og EW-dyrkingen er ikke like åpenbar. Den instrumentelle delen er upåklagelig, men det er uansett vokalen som er det sterkeste leddet. Desidert en av skivens beste. Satan lyser garantert opp når han får nyss om dette sporet. 

"3/29" starter opp rolig og fuzzy, før sexy buldrende Sludge gir meg et hardt og behagelig slag i mellomgulvet. Vokalisten fortsetter i det mer harmoniske  hjørnet, noe jeg anser som en klok avgjørelse. Det skaper en kontrast mellom himmel og helvete om jeg kan si det på den måten. Det liker jeg. Låten er ikke perfeksjon, men den er god. 

"Infidel" begynner i gitarbasert ekko før den boltrer seg i seig og klissete dommedags-onani. Dette er syndig pornografi for svartsnegler. Vokalisten gjør som vanlig en formidabel jobb, men teknisk sett har han aldri virket dyktigere enn på dette sporet. Dette er absolutt lyttbart for oss syndere. 

"The Fuzz Witch" fungerer dessverre som en kvise  på denne platens rumpe. Låten suger definitivt ikke . Det er en god del jeg liker ved den, men den drukner i kjølvannet av de andre sporene. Det er noe som virker "off" i forholdet mellom vokalen og det instrumentelle. Dette ødelegger nok til at det må påpekes. De tyngre riffbaserte partiene er heldigvis groovy og fete, så låten er ikke uten verdi. 

Denne oppvisningen for Gamle Erik avsluttes med "Servants of the Sun". Den begynner med litt lydeffekter som kan minne om en romferd mot solen, før en rå bassgang pleier mitt melodiøse sinn. Det låter varmt og behagelig. Etterhvert skyter gitaristen inn et stilig riff som bedekker bassgangen på en veldig tilfredsstillende måte, spesielt fordi bassen er såpass fremtredende i utgangspunktet. Det er helt klart bassisten som briljerer denne gangen. Han er nok grunnen til at dette ender som albumets tøffeste låt.  Ellers er dette den sangen med flest elementer fra Sludge og Stoner. Jeg digger at de avrunder på topp. 

Om du som meg ikke likte den siste skiven til EW eller alle platene av Sabbath etter "Sabotage", så er dette en god erstatning. Det er mye snadder å hente fra denne gjengen! 

8/10

Artist: Temple of the Fuzz Witch
Plateselskap: Seeing Red Recordsn 
Lengde: 41:12
Spor:
1. Bathsheba (05:45)
2. Death Hails (03:51)
3. The Glowing Of Satan (06:21)
4. 3/29 (06:16)

5. Infidel (06:52)
6. The Fuzz Witch (06:26)
7. Servants Of The  Sun (05:38)

https://templeofthefuzzwitch.bandcamp.com/music