Voidian - Through Eyes of the Flame (Ugitt 12. Juni)

Voidian er en atmosfærisk og marerittfremkallende Sludge/Doom Metal trio fra avgrunnen i Belgia. Denne styggedommen består av de tre skyggene Dr. Witch (bass, vokal), Mr. Void (trommer, vokal) og Sgt. Doom (gitar). Jeg trenger ikke en gang å ha hørt bandet for å skjønne at dette er min kopp svart te. Spørsmålet er; lever de opp til forventningene?

Svaret er definitivt ja!

Pandoras eske åpnes med låten "Ritual Fire". Låten er rett og slett et ildbeger man ikke kan unngå å brenne seg på, men det er helt greit fordi det føles bra. Noen ganger er smerte den beste medisinen. Låten går rett på sak med et lovende og ondskapsfullt riff. Trommene er tydelige og tunge. Vokalen bryter etterhvert inn, og den er både melodisk og melankolsk. Deretter blir man møtt med et gitarparti som låter sensasjonelt fett. Jeg kunne sikkert prøve å forklare, men ord kommer til kort. Mot slutten blir det hele mer melodisk og beveger seg mot et lydlandskap som ligger nærmere Post-Metal. Alt er grisekult fra begynnelse til slutt, men låtens absolutte klimaks nås i de siste få minuttene. Tempoet, lekenheten og de tekniske aspektene øker såpass at det er umulig å ikke bite seg merke i det og la seg rive med. Det er en fryd å høre på. Vokalisten følger med noe som kan minne om kamprop. Vellykket opplegg. Trolig et av skivens høydepunkter.

"Nameless Night" er nok en dommedagsperle som er verdt å skrive hjem om (hjem er i dette tilfellet Satans bolig. Helvete med andre ord). Lydbildet er veldig behagelig. Det er rikt, sammensatt og har fin flyt. Starten byr på seig og herlig melankoli før det bærer ut i et mer groovy lydlandskap. Riffingen er tøff, bassen solid og trommingen presis. Låten benytter seg av begge vokalistene, noe som etter mitt syn løfter det et hakk opp. Det veksles mellom ren vokal og growling. Noe som funker bra. 

"Long Road Home" byr på en myk, melankolsk, avslappende og psykedelisk intro som får sjelen til å vandre. Etterhvert økes tyngden og det hele får et mørkere preg. Men de førstnevnte beskrivelser er fortsatt gjeldende. Partiet som møter meg ca halvveis ut i låten gir imidlertid hele sporet en ny dimensjon. Riffet jeg referer til er av den repeterende og hypnotiserende sorten. Og det er av typen man aldri går lei. Jeg kunne hørt på det i timesvis.

"City of Dread" byr innledningsvis på albumets mørkeste øyeblikk. Noe som kler låttittelen fint. Denne låten ligger nærmere Sludge enn de forrige låtene. Det varer dog ikke lenge før alt tones ned mot atmosfærisk Post-Metal. Vokalen er melodiøs, vakker og følelsesladet. Den kan dessverre klassifiseres platens kjedeligste, uten at det betyr at den ikke gir meg noe.


"The Murderous Sea" vil jeg regne som skivens nest feteste låt. Den er nedtonet, men tung. Emosjonell og smertefull. Jeg lar meg forbause over hvor mye følelse og sjel denne låten og platen generelt innehar. Vokalen består kun av growling, men det er det som kler låten best. Låtens siste del kan beskrives som svovelpredikering med skrekkinngytende lydbasert tortur. Sært og creepy, men det fungerer perfekt som avslutning på denne dommedagsreisen. 

9.8/10

Artist: Voidian
Plateselskap: Polderrecords  

Lengde: 49:07
Spor:
1. Ritual Fire (09:15)
2. Nameless Night (10:17)
3. Long Road Home (06:53)
4. City of Dread (07:00)
5. The Murderous Sea (15:42)

https://voidian.bandcamp.com/